Ideen til en podkast om Tjøme-saken har Maria Olaussen hatt i to år allerede. Et kort podkastkurs i Oslo og 150.000 kroner i Fritt Ord-støtte var det som skulle til for å komme i gang.

Tønsbergs Blads podkast om Tjøme-saken er lasta ned over 16.000 ganger

– Jeg prøvde å heve meg over alle detaljene.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg ville forklare saken, og hadde lyst til å sette den i en større kontekst, sier Marie Olaussen, samfunnsredaktør i Tønsbergs Blad (TB).

Hun har laga podkasten «Strandkongene» for avisa – en fem episoders dokumentar der hun tar ganske mange skritt tilbake for å gi et overblikk over et sakskompleks lokalavisa har skrevet hundrevis av artikler om de siste årene, og som de i 2019 vant Skup-diplom for.

«De siste tre åra har mine kollegaer skrevet hundrevis av artikler om det vi kaller Tjøme-saken. I årevis sviktet Tjøme kommune en av sine viktigste oppgaver, nemlig å ta vare på og sikre den unike skjærgården for ettertiden», sier Olaussen i podkastens første episode.

– Hvorfor akkurat Tjøme

I dekninga av Tjøme-saken har Tønsbergs Blad avdekka lovbrudd, feil byggesaksbehandling, sammenblanding av roller og saksbehandlere som har sittet på begge sidene av bordet. Podkasten kom ut uka før rettssaken starta den 19. januar.

Med podkasten ville avisa gi bakgrunnshistorien til de enorme verdiene som ligger i eiendommene på Tjøme i dag - verdier som har fått personer til å ta en risiko ved å bryte loven, skriver TB. Podkasten tar også for seg hvilke konsekvenser utbygginga har for strandsonene.

– Jeg har lurt på hvorfor akkurat Tjøme har blitt så attraktivt. Hvorfor har det blitt stedet i Norge hvor flest velstående mennesker har fritidsbolig, sier Olaussen.

Hatt ideen i to år

Selv om hun har laga flere studiopodkaster i TB, er det første gang lokalavisa lager historiefortellende podkast.

De er veldig glade for at den allerede har over 16.000 nedlastinger.

– Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra folk som ikke har klart å følge helt med i saken, eller aldri har hørt om Tjøme-saken før, men også for dem som kjenner saken godt.

Fire dager etter lansering lå den også på andreplass i kategorien «Krimhistorier fra virkeligheten» på iTunes, som Tønsbergs Blad også skrev om. Olaussen var nyhetsleder mens journalistene Morten Wang og Emira Holmøy gravde fram det store sakskomplekset.

Ideen til en podkast har Olaussen hatt i to år allerede. Et kort podkastkurs i Oslo og 150.000 kroner i Fritt Ord-støtte var det som skulle til for å komme i gang.

– Jeg prøvde å heve meg over alle detaljene, for det er tusenvis av ting som jeg tenkte jeg egentlig burde ha med, sier Olaussen.

– Jeg tenkte «må jeg ha med dette for at lytteren skal forstå? Eller blir det bare i veien?».

Mer følelser, mindre statistikk

Olaussen sier hun har hatt veldig god hjelp fra alt arbeidet Wang og Holmøy har lagt ned, og tror samtidig det er bra at hun lagde serien, som ikke har gravd seg like dypt inn i saken som dem.

Sammen hadde de også et seminar før arbeidet starta, med Sindre Leganger, som blant annet står bak flere suksessrike norske true crime-podkaster de siste årene, blant annet «Uløst» (VG/Rubicon), «Skuddet på Toftøy» (Aftenposten) og «Hele historien: Drapet på Benjamin Hermansen» (NRK).

– Han fikk meg til å tenke litt annerledes om hva innholdet skulle være. At jeg ikke kunne ha med noe særlig statistikk, men heller følelser, og han forklarte hvordan man lager lydbilder.

Olaussen mener «Strandkongene» har veldig mange gode historiefortellings-ingredienser. Historia starter på 40-tallet, da turismen på Tjøme besto av mødre og barn fra Oslo som bodde på pensjonat om sommeren. I helgene kom «pappabåten», med fedrene som jobbet i hovedstaden.

Prioriterer graving

Etter hvert utvikler forholdet mellom de fastboende og de etter hvert pengesterke turistene seg, og Olaussen mener denne delen av historia gir et annet bakteppe til saken enn saken har hatt før.

Selv om hun aldri hadde laga denne typen podkast før, gikk det greit med ei god bok om radiofaget, en god mikrofon og inspirasjon fra andre historiefortellende podkaster.

– Jeg hørte på mange andre for å tenke over, hvordan er starten, hvordan er slutten, hvilke fortellergrep likte jeg her, hvordan kan jeg bruke det, og så videre.

Tønsbergs Blad har flere strategier for å prioritere undersøkende journalistikk, sa sjefredaktør Sigmund Kydland til Journalisten i forbindelse med Skup-diplomet i 2019 - som forøvrig var deres tredje diplom i den prestisjetunge konkurransen.

– Veldig, veldig, veldig, veldig viktig

Én metode er å gi ansatte i startfasen én dag i uken til å gjøre undersøkelser, opplyste redaktøren. Etter hvert som et prosjekt vokser seg større, blir satsinga gradvis økt.

– Det handler bare om prioriteringer. Alle aviser kan gjøre dette. Det vil gå utover noe, men for oss er det veldig viktig å gjøre denne delen av samfunnsoppdraget. Vi skal ha graveprosjekter hele tida, sa Kydland.

Olaussen brukte rundt to måneder på opptak og redigering, med klippehjelp fra Moderne Media. Hun beskrev detaljert hvordan hun ville ha det klippa, og fikk hjelp med det tekniske.

– God lyd er veldig, veldig, veldig, veldig viktig når en lager podkast, sier hun, og kommer med følgende tips utover dette til andre lokalaviser som vil lage podkast ved siden av ordinær avisproduksjon:

– Mye av planleggingsarbeidet kan gjøres innimellom og ved siden av annet arbeid, men men det lønner seg nok å sette av litt tid om man først skal gjøre det.

Powered by Labrador CMS