«15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen ble stukket i hjel med kniv fredag kveld. Mange av den drepte 15-åringens venner samlet seg ved åstedet på Holmlia lørdag formiddag», er bildeteksten på bildene Erlend Aas tok lørdag 27. februar 2001.

– Var helt uvirkelig

Erlend Aas i NTB fotograferte sørgende ungdommer i sitt eget nabolag morgenen etter Holmlia-drapet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg var hjemme og fikk en telefon om at det var begått et drap på Holmlia. Da stakk det i meg med én gang. Det var ganske ubehagelig. Samtidig, når man har kamera på seg, så har man alltid et slags filter mot verden.

Det sier Erlend Aas til Journalisten, om en lørdag morgen for 20 år siden. Det var samme året som han ble ansatt som fotograf i Scanpix, som i dag er NTB.

Eget nabolag

«Like før midnatt ble en 15 år gammel gutt stukket til døde i Åsbråten ved Holmlia matsenter i Oslo. To menn i 25-30-årsalderen ble sett kjørende fra stedet».

Det skrev VG dagen etter at Benjamin Hermansen ble knivstukket og drept fredag 26. januar 2001.

Aas var 25 år den gang, og hadde vokst opp på Holmlia. Plutselig skulle han dekke et drap i sitt eget nabolag.

På Holmlia ble han lørdag morgen møtt av en gjeng med ungdommer som hadde samla seg rundt blomster, bilder og tente lys.

– Det var de bildene som ble stående. I og med at de var såpass unge, prøvde jeg å balansere hensynet til dem mot viktigheten av å ta bildene, sier Aas, som prøvde å kommunisere med de sørgende ungdommene mens han tok disse bildene.

– Man må gi seg til kjenne. Man skal ikke forstyrre, men ikke skjule seg heller. Man må vise hvem man er, og gi folk en anledning til å trekke seg, eller signalisere om de ikke ønsker å bli fotografert.

Slik var VGs forsider i dagene etter drapet på Benjamin Hermansen, 27., 28., 29., 30. januar og 2. februar.

– Fantes ikke rasister

Aas husker godt hvordan han følte det da nyheten om drapet kom, og blir berørt av å snakke om det med Journalisten.

– Jeg trådte barneskoene mine på Holmlia, og det fantes ingen rasister der. Det var bare skog før det brått ble et av Oslos største boligområder på 80-tallet. Det var en ekte smeltedigel. Ingen hadde krav på Holmlia, alle kom dit samtidig, og det spilte ingen rolle om du var brun eller hvit, sier Aas.

– Det var dét, ved siden av meningsløsheten, som gjorde drapet så sjokkerende.

Fotografen, som i dag jobber som redaktør for kunder og utvikling i NTB, hadde studert i USA og hadde jobba som fotograf for noen aviser der. Da hadde han dekka både volds- og drapssaker.

– Men at et rasistisk motivert drap skulle skje på Holmlia var helt uvirkelig. Vi hadde våre problemer, men ikke dette.

Prega nyhetsbildet

Holmliadrapet prega nyhetsbildet i dagene, ukene og månedene etter.

Lørdag 27. januar var avisforsidene fylt med den tragiske hendelsen:

  • «Sjokket, Nynazister siktet for drapet på Benjamin (15) », skrev Dagsavisen.
  • «Benjamin (15) drept. Nazigjeng tatt», var tittelen på Dagbladets førsteside.
  • «Benjamin (15) skulle ut en tur - ble stukket i hjel. Nazibande siktet», slo VG opp.
  • Aftenposten skrev «Venner sørger etter drap på 15-åring. Fem nynazister siktet».

Tre av avisene hadde brukt oppslagsbilder av store blomsterhav og av venner som sørger over Benjamin Hermansen, ifølge en NTB-artikkel fra denne søndagen. Her står det også at Dagbladet via drapet aller størst oppmerksomhet, med til sammen ti sider.

Dagbladets forside søndag 28. januar 2001.
Aftenpostens forside søndag 28. januar 2001.
– Man gir seg til kjenne, man skal ikke forstyrre, men skal ikke skjule seg heller, sier Erlend Aas, som vokste opp på Holmlia og var blant de første fotografene som kom dit morgenen etter drapet.
Mer enn 40.000 mennesker deltok i fakkeltog i Oslo torsdag til minne om Benjamin Hermansen.
Powered by Labrador CMS