Digitalredaktør Ola Stenberg i VG har vært pressetalsperson for VG i mediestormen avisen har stått i. Han svarer også Journalisten om tirsdagens beklagelse av en artikkel om Hemsedal-saken. Foto: Alexander Vestrum / NTB scanpix

For tredje gang på kort tid har VG beklaget en sak: – Som en dråpe i havet, mener advokat

Advokat Arne Seland er svært kritisk til mediene etter Hemsedal-saken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag kom nyheten om at VG slettet en artikkel om Hemsedal-saken publisert 4. mars i fjor. Samtidig gir avisen en offentlig beklagelse til de tre mennene som i 2016 ble frifunnet i lagmannsretten.

Journalisten har fått bekreftet at én av partene klaget inn saken til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i fjor. Saken har blitt løst utenfor klageorganet.

– Det har vært en lengre prosess med dialog mellom partene i et forsøk på å finne en minnelig løsning på saken. Vi har i dag (tirsdag, red.kom) mottatt melding om at saken er løst i minnelighet, sier rådgiver Trude Hansen i PFU.

VG har derimot ikke mye å si om saken.

– Utover beklagelsen på VG.no har vi ingen ytterligere kommentarer, skriver digitalredaktør Ola Stenberg til Journalisten.

Advokat svært kritisk til norske medier

Artikkelen handlet om den fornærmede i det som er blitt kjent som Hemsedal-saken, hvor tre menn ble frifunnet for voldtekt av et mindretall av dommerne i Borgarting lagmannsrett. De tre mennene ble likevel dømt til å betale erstatning til kvinnen.

Frikjennelsen skapte store reaksjoner og flere aviser intervjuet kvinnen i 2016 da saken ble kjent. Saken VG har slettet er et intervju med kvinnen fra 2018.

Advokat Arne Seland – som representerer en av de anklagede mennene i saken – mener en beklagelse fra VG hjelper lite.

– En beklagelse fra VG er som en dråpe i havet når det gjelder denne saken. Det som må til, er et virkelig oppgjør med medienes opptreden den gangen, mener Seland.

Han er svært kritisk til måten saken har blitt framstilt i norske medier generelt.

– Den norske krimjournalistikken ble ødelagt av Hemsedal-saken. Pressen var overhodet ikke interessert i hva som hadde skjedd, men fulgte kun et hysteri på vei inn i folket. Det fremsto som en kamp om de mest banale og ensidige overskriftene, sier Seland, som bruker sterke ord om saken på Twitter.

Sjeldent saker slettes

Å slette saker etter publisering er sjeldent i norsk presse, og Norsk Redaktørforening har tidligere uttalt seg kritisk til sletting av artikler.

– Det er sjeldent at en redaksjon på størrelse med VG sletter en hel sak. Jeg kan ikke umiddelbart komme på andre lignende tilfeller, sier Steen Steensen, leder for journalistikk- og medieutdanningen på Oslomet.

Steen Stensen er overrasket over at VG ser seg nødt til å slette en artikkel, istedet for å korrigere den. Foto: Birgit Dannenberg

Han kjenner ikke alle detaljene i saken, men mener at å slette en hel sak gir flere interessante etiske problemstillinger som kanskje flere redaksjoner må forholde seg til i fremtiden.

– Å slette hele saken indikerer at det ikke er mulig å korrigere opplysningene og få inn nye opplysninger i saken. VG innrømmer dermed at hele saken er problematisk og at den aldri burde vært publisert, fortsetter Steensen.

Rektor på Høyskolen Kristiania, tidligere journalistikkprofessor Arne Krumsvik, ser ikke store problemer med å slette saker når man gjør feil.

– Før kunne man tenke at ting som var publisert, ikke kunne fjernes. Men det er papirmåten å tenke på. I dag jobber vi med et medium som hele tiden kan endres. Hvis man har publisert noe som ikke burde vært publisert, så er det klokt å ta det bort, sier han.

– Normer og rutiner basert på gamle medier er meningsløst, konkluderer han.

Innrømmer tre grove feil på kort tid

Dette er ikke første gang de siste ukene at VG må krype til korset og beklage publiserte saker. Den siste tiden har VG måtte korrigere opplysninger flere ganger.

Først var det dansevideoen med Trond Giske, hvor VG har beklaget til alle parter. Sist helg måtte de også korrigere feilaktige opplysninger i Wara-saken. VG påsto feilaktig at det var satt opp et hemmelig overvåkningskamera som Wara-familien ikke visste om, ifølge VGs egen korreksjon.

– Når vi fikk nye relevante opplysninger i denne saken, så korrigerte vi de kildeopplysningene vi refererte i første sak. Og retter selvfølgelig opp i det på en åpen og transparent måte, slik vi alltid har gjort, skriver VG-redaktør Stenberg om sistnevnte sak.

– Vår generelle praksis er å beklage saker om det er gjort noe feil. Det har ikke sammenheng med noe annet enn at det er slik vi alltid gjør det, fortsetter han.

– Hva kan dere si om hvordan opplysningene som viste seg å være uriktige var underbygget? Ble de bekreftet fra mer enn én kilde?

– Vi kommenterer ikke detaljer utover det vi har sagt.

– Lars Joakim Skarvøy står som en av fire med byline på denne saken. Var han involvert i håndtering eller formidling av disse uriktige kildeopplysningene? Hva var Skarvøys rolle i artikkelen, som ga ham byline?

– Som uttalt tidligere jobbet ikke Skarvøy med den aktuelle saken, men stod med byline fordi han hadde arbeidet med sakskomplekset. Altså han var ikke involvert i noe arbeid knyttet til saken, skriver Stenberg.

Både dansevideosaken og Wara-saken er klaget inn til PFU.

Steensen fra Oslomet tror det er bra at VG nå går gjennom egen opptreden i flere saker og innrømmer feil. Spesielt siden pressen ofte kritiseres for å gå i skyttergravene og aldri innrømme feil.

– Å innrømme feil uten PFU-dom er sjeldent å se. Baksiden er at alle de som er kritiske til VGs journalistikk, og journalistikk generelt, får vann på møllen. Men jeg tror langtidseffekten er positiv og at det på sikt gagner journalistikkens troverdighet, tror Steensen.

Flere personer har reagert på beklagelsen fra VG på Twitter:

Powered by Labrador CMS